#6 Er Branhams engel ubibelsk eller okkult?

Jan Lilleby drar uriktige paralleller mellom okkultisme og William Branham, og skriver i sin artikkel:

"Branham var blant de første som begynte å drive okkult helbredelse og healing i full skala, til og med med en "hjelper" tilstede: Engelen. Hvis det hadde vært meningen at kristne skulle ha en engel med i en eventuell tjeneste for Gud til å helbrede, da hadde Paulus åpenbart dette. Men det er helt tyst. Men den som av Paulus blir sagt å stå bak helbredelse utført av Gud, er Den Hellige Ånd."

Lilleby har helt rett i at det er den Hellige Ånd som helbreder. Og hadde han gått Branhams engel mer etter i sømmene hadde han visst at engelen var den Hellige Ånd. I talen "Er det noe som er for vanskelig for Herren" i 1960, sier Branham følgende om engelen:

"Du sier, 'Åh, Gud sender ikke Engler lenger.' Den Hellige Ånd er den Engelen. Den Hellige Ånd er den Personen. Den Hellige Ånd, Jesus sa, 'Han, den Hellige Ånd, når Han kommer, vil Han gjøre de gjerningene Han gjorde.'"

Dette sa Branham om Herrens Engel i talen "Din ætt skal innta fiendens porter" i 1959:

"Å Herre Gud, send Din Engel i kveld, den mektige Engelen, den Hellige Ånd, som kom ned i et menneskes skikkelse like før Sodomas ødeleggelse."

Gud har åpenbart Seg i flere former og skikkelser, og i Bibelen kalles Han også for Herrens Engel.

#5 Har tegnet i hånden okkulte røtter?

For å få folk til å tro at han var sendt fra Gud med en nådegave til å helbrede fikk William Branham et tegn. Han kunne ta en person i hånden, og alt etter hvilket slag sykdom personen hadde, ville Branhams hånd forandre seg.

Jan Lilleby skriver i en artikkel at dette har okkulte røtter. Her er hva han skriver:

"Da Branham aksepterte å la seg slavebinde under djevelens engel, så fikk han følgende belønning: Han skulle kunne skille ut sykdomstyper ved vibrasjoner og varme i sin ene hånd. Er det ikke nettopp "varme hender" "vibrasjoner" og lignende manifestasjoner som er varemerket i dag vedrørende all slags new-age healere? Dette har helt klart okkulte røtter!"

Nok en gang tar Lilleby feil. Hvilken profet i Bibelen, hvis tjeneste har klare paraleller til Branhams, hadde også et tegn i sin hånd? Moses! Dette sier Bibelen i 2.Mos 4:6-8 om Moses og tegnet han fikk for at folk skulle tro at han var en profet sendt fra Gud:

"Og han fortsatte: 'Stikk hånden inn på brystet!' Han stakk hånden inn på brystet, og da han drog den ut, var den angrepet av hudsykdom og så ut som snø. Da sa Herren: 'Stikk hånden inn på brystet enda en gang!' Moses stakk hånden inn på brystet igjen; og da han drog den ut, var den like frisk og god som før. Da sa Herren: 'Om de ikke tror deg og ikke bryr seg om det første tegnet, så vil de sikkert tro på det andre.'"

Hadde Branhams tegn i hånden okkulte røtter? Nei. Den hadde bibelske røtter.

#4 Hindrer vår bakgrunn at Gud kan bruke oss?

William Branham vokste opp i et hjem hvor faren var alkoholiker. I sin artikkel drar Jan Lilleby noen svært spesielle konklusjoner ut fra dette faktum, og det er såpass søkt og direkte feilaktig at det må påpekes. Dette er hva han skriver:

"I et hjem der fyll og elendighet hadde hersket, tror noen at dette ville rede grunnen for gudelige opplevelser? Tenk om for eksempel Maria eller Josef skulle komme fra "fyllehjem" og all elendighet, ville vel da Gabriel ha utvalgt Maria til å bære Guds Sønn inn i verden? Selvsagt ikke. Her er det ting vi er nødt til å ta med i vurderingen: Rusliv og all verdslig urede, skaper anledninger for djevelen til å snike inn okkultisme, hvit magi, gnostisisme og fantastiske vranglærer. Det var, desverre, dette som skjedde med Branham. Det er uhyggelig å tenke på, men dette er nok den bitre sannhet."

Lilleby drar en konklusjon som passer inn med hans forakt for Branham: Fordi Branhams far var alkoholiker skulle dette altså gjøre det usannsynlig at Branham fikk åndelige opplevelser.

Er det virkelig slik at Guds Ånd ikke er sterk nok til å omvende enhver person uansett bakgrunn? Nei. Tenker du over det er William Branhams barndom bare en bekreftelse på at Gud våket over gutten fra begynnelsen av.

Til tross for den enorme påvirkningen av alkohol og tobakk drakk han aldri en dråpe alkohol og røykte aldri en sigarett. Han levde rent. Hvor mange av oss har det vitnesbyrdet, selv om vi er vokst opp i gode, kristne hjem?

Da Gud valgte ut Paulus til å være hovedapostel og budbærer til hedningene blant de første kristne, valgte Han Paulus, en person som før hadde forfulgt, torturert og fengslet kristne. Det var ikke foreldrene til Paulus som gjorde dette. Men Paulus.

Med Lillebys logikk skulle det være temmelig usannsynlig at Paulus fikk ekte åndelige opplevelser med sin bakgrunn, spesielt med tanke på at opplevelsen hans med Gud skjedde i det han faktisk var midt oppe i selve handlingen av å forfølge kristne.

Jesus selv ble sett på som en som var født utenfor ekteskapet. Ingen hederlig bakgrunn å bli født i et fjøs heller.

Bakgrunnen din er intet argument for eller imot. Det er livet du lever ETTER omvendelsen som teller. Det er ikke din første fødsel som teller i Guds rike, men din andre fødsel. Den nye fødsel.

#3 Er helbredelse av nåde eller ved tro?

I artikkelen "Guds generaler - eller djevelens bedragere? Del 2" skriver Jan Lilleby følgende i forbindelse med William Branhams lære om helbredelse:

"Videre løy engelen også da han stilte Branham en betingelse: Han måtte få folk til å tro før helbredelse kunne skje. Dette lærer ikke Paulus. Vi blir helbredet ved nåde, og ikke ved å vise frem tro!"

Man blir overrasket når en bibellærer påstår noe slikt. Bibelen er krystallklar på at tro er en forutsetning for helbredelse. Verken Paulus eller Jesus forkynner noe annet prinsipp. Man vet knapt hvor man skal begynne for å motbevise et slikt utsagn. La meg ta noen eksempler fra Skriften:

Nr. 1 - Det skal bli som dere tror. (Matteus 9:27-31)
To blinde som fulgte Jesus bønnfalt Ham om å hjelpe dem, og de ble helbredet ved tro: "Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: 'Tror dere at jeg kan gjøre dette?' 'Ja, Herre,' svarte de. Da rørte han ved øynene deres og sa: 'Det skal bli som dere tror.' Og straks ble øynene deres åpnet."

Nr. 2 - Din tro har frelst deg. (Matteus 9:20-22)
Kvinnen som hadde blødninger trodde at dersom hun rørte ved Jesu kappe, da ville hun bli helbredet: "Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, for hun sa til seg selv: 'Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.' Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: 'Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.' Og kvinnen ble frisk fra samme stund."

Nr. 3 - Din tro er stor. Det skal bli som du vil. (Matteus 15:22-28)
Hedningekvinnen som hadde en datter som ble plaget av en ond ånd opplevde at datteren ble helbredet på grunn av hennes tro. Jesus sa til henne: "'Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.' Og datteren ble frisk fra samme stund."

Nr. 4 - Bli seende! Din tro har frelst deg. (Lukas 18:35-43)
En blind mann som satt ved veien da Jesus gikk forbi ble helbredet ved tro. Han sa, "'Herre, la meg få synet igjen!' Jesus sa til ham: 'Bli seende! Din tro har frelst deg.' Straks kunne han se..."

Nr. 5 - Alt er mulig for den som tror. (Markus 9:17-27)
En mann hadde en sønn som var stum og kom til Jesus i tro. Han sa til Jesus: "'...om det er mulig for deg å gjøre noe, så forbarm deg over oss og hjelp oss!' 'Om det er mulig for meg?' svarte Jesus. 'Alt er mulig for den som tror.' Straks ropte guttens far: 'Jeg tror, hjelp meg i min vantro!' Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: 'Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!' Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg."

Nr. 6 - Det skal skje, slik du trodde! (Matteus 8:5-13)
En romersk offiser kom til Jesus på vegne av sin tjenestegutt. Han trodde at gutten ville bli helbredet og sa, '...si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli frisk.' Jesus ble forundret over mannens tro, og sa til disiplene sine, "'Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel (...) Til offiseren sa Jesus: 'Gå. Det skal skje, slik du trodde!' Og tjenestegutten ble frisk i samme stund."

Nr. 7 - Han undret seg over deres vantro. (Markus 6:5)
Da Jesus var på sitt eget hjemsted sier Bibelen følgende: "Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der; han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og han undret seg over deres vantro."

Helbredelse krever tro. Enten av den som blir helbredet, eller den som kommer på vegne av den som blir helbredet. Det viser disse bibelversene og det viser alle helbredelser som skjer den dag i dag. Jeg har selv blitt helbredet for sykdom ved tro og kjenner mange som har blitt det. Det er fordi Bibelen inneholder løfter om helbredelse for den som tror.

En siste kommentar til Lillebys utsagn: "Dette lærer ikke Paulus. Vi blir helbredet ved nåde, og ikke ved å vise frem tro!"

Skriftstedet Lilleby antagelig henviser til her er Efeserne 2:8, hvor Paulus skriver: "For av nåde er dere frelst, ved tro." Dette verset snakker om frelse og ikke helbredelse. Men, vi tar det med. Frelsen (eller helbredelsen) er sannelig av nåde, men den skjer ved tro. Det er ikke enten eller. Fordi vi har fått nåde, har vi fått tro. Først og fremst til frelse, men også til helbredelse.

#2 Var Branham medlem av United Pentecostal Church?

Det hevdes av enkelte at William Branham var medlem av UPC (United Pentecostal Church). Dette stemmer ikke. Riktignok besøkte Branham UPC og forkynte både for menigheter tilknyttet UPC, Assemblies of God, Foursquare og en rekke andre pinseretninger, til og med for metodistmenigheter.

Etter at Branham forlot baptistmenigheten han først virket i tilknyttet han seg aldri mer organisert religion i form av konfesjoner (kirkesamfunn). Her er et sitat fra talen "Filadelfia Menighetstid", 1960:

"Dere Assemblies of God, og Pentecostal Oneness, og Church of God, å, ser dere ikke, brødre, hva dere har gjort? Dere gikk rett tilbake til den tingen som Gud hatet, det å bryte opp brorskap. Se på Assemblies of God, noen av de fineste menneskene i verden er i blant Assemblies of God. Se på United Pentecostal Church, de fineste du har truffet i hele ditt liv. Se på Church of God. Og fordi disse organisasjonene, de krangler, og bråker, og krangler med hverandre, og kaller hverandre "gribbereir" og "rottereir". Det er en vanære. En ting Gud hater er det å så splittelse mellom brødre. Og det stemmer. Og det er de organisasjonene som gjør det: sår splittelse blant brødre. Vi skulle stå i bresjen og si, 'Vi er brødre.'"

#1 Forkynte Branham herlighetsteologi?

Herlighetsteologi eller framgangsteologi (eng. prosperity movement) er en teologisk retning som er sterkt representert i den karismatiske delen av kristenheten som går under navnet "Trosbevegelsen".

Ett av trekkene i denne læren er materialistisk forkynnelse. Det forkynnes blant annet at materiell velstand og rikdom er et bibelsk løfte på lik linje som kroppslig helbredelse. Evangelisten Benny Hinn har for eksempel uttalt: "Jesus var ikke fattig. Du kan ikke være fattig og holde 12 apostler i live." Inneforstått, Jesus var rik.

Når kritikerne omtaler denne læren og bevegelsen blir ofte William Branham nevnt i samme åndedrett som eksempelvis Kenneth Hagin, Benny Hinn og Kenneth Copeland. Enkelte påstår at Branham, som disse, også vektla fremgangsteologi. Dette er ikke riktig.

Som en som har studert William Branhams lære undres jeg over slike påstander. Branham lærte det tvert motsatte, nemlig at kristne skulle være fornøyd med det de har og at materiell velstand ikke nødvendigvis er en velsignelse fra Gud. Han kritiserte den grådige, pengeelskende ånden som krøp inn i pinsebevegelsen på den tiden. Dette sitatet er fra 1963:

"Jeg talte hos Kristne Forretningsmenn en gang, der nede. Jeg skjønner ikke hvordan de i det hele tatt inviterte meg tilbake. Fordi de elsker meg antar jeg. Men jeg-jeg-jeg... Jeg forteller dem nøyaktig hva jeg-jeg vet Herren sier. Jeg sier det ikke for å være smart. Hvis jeg gjør trenger jeg å være der nede ved alteret. Jeg sier det fordi jeg elsker dem. Jeg respekterer dem. En kveld der nede, hvor man vitnet foran verdens forretningsmenn, hvor mange cadillacer de har, og hva deres små forretninger. Jeg sa, 'Disse menn ønsker ikke det. Fortell dem om Kristi ydmykhet.' Jeg sa, 'Dere er så helt annerledes enn den første pinsemenigheten. De solgte alt de hadde, og gav til de fattige, og gikk ut og forkynte Evangeliet.' Jeg sa, Dere folk prøver å si hvor mye dere har hatt framgang, hvor mye dere har.' [Det er] ikke hvor mye du har; [men] hvor mye du kan bli kvitt!"

Bevegelsen Branham etterlot seg, som jeg er en del av, er sjokkert over hvordan "Trosbevegelsen" på sin frekke måte forkynner deres grådige framgangslære. Derfor ønsker jeg å slå fast at dette ikke er en lære som ble forkynt av William Branham, og finnes absolutt ikke i Bibelen.

Her er noen sitater fra Branham vedrørende framgang og materiell velstand:

"Gud lover ikke lettvinthet og velstand. Men Han lover nåde for å holde ut i enhver prøvelse. Det er nåden vi ser hen til." (1956)

"Velstand ødelegger alltid folk. Det er en tøff ting å si. Men velstand tar en mann bort fra Gud." (1958)

"Velstand er ikke alltid tegnet på at Gud er med deg. Mange ganger er det forførende. Regnet faller på de rettferdige og de urettferdige. Men det er ved deres frukter at de kjennes." (1959)

"Folk tror at velstand er et tegn på åndelig velsignelse. Det er helt motsatt." (1962)

"Og som regel forårsaker velstand synd. Mange folk ser på velstand som velsignelser. Det kunne være det, om vi kunne behandle det riktig. Men det leder vanligvis til synd, vanærer Gud." (1963)

"Jeg hadde et møte. Den kvelden da de kom tilbake til Flamingo Motel, jeg sa, 'Jeg skammer meg over dere karer.' Jeg sa, 'Det er en vanære. Alt dere snakket om, foran alle de politiske lederne og ting, og forretningsmenn opp-og-ned her, var om, 'Jeg hadde en bitteliten forretning her nede, og jeg har seksten cadillacer,' eller hva enn mer. Jeg sa, 'De mennene, dere kan ikke sammeligne dere med dem.' Det er hva som er problemet med menigheten i dag, dere prøver å sammenligne dere med Hollywood. Dere prøver å gjøre det som Hollywood. Husk, Hollywood glimrer Evangeliet gløder. Dere kan ikke gå over på deres grunn; dere må bringe dem over på vår grunn." (1964)